Hva er forskjellen på effektiv og nominell rente?

Mange lurer på hva forskjellen på effektiv og nominell rente er. Slik begrepene brukes i Norge i sammenheng med lån og kredittkort, kan forskjellene beskrives som:

Nominell rente:

Grunnrenten på et lån eller kreditt (inkludert boliglån, kredittkort, forbrukslån mm) kalles for nominell rente. Banker oppgir nominell rente noe ulikt, men stort sett gis den som en årlig prosentvis sats. Denne prosentandelen er beregnet ved å summere den månedlige rentekostnaden for kreditten.

Nominell rente dekker ikke alle kostnader forbundet med kreditten. Derfor er ofte effektiv rente greiere å forholde seg til.

Effektiv rente:

I effektiv rente tas alle kostnader med. Kort forklart tar man den nominelle renten, og legger til etableringsgebyr, termingebyr etc. Den effektive renten varierer også etter antall terminer per år, samt lånets løpetid. Ved mindre lånebeløp, f.eks. forbrukslån og kredittkort, er ofte den effektive renten mye høyere enn den nominelle, siden de faste gebyrene som etableringsgebyr og termingebyr er uavhengige av lånebeløpet.

Hvordan kan du beregne effektiv rente?

Å beregne effektiv rente eksakt, krever at du summerer en rekke. Dette går fint i Excel eller i hvilket som helst matematikkprogram. For mange er det derimot «greit nok» å bare bruke den forenklede formelen, og for mange vil gjerne denne være overveldende. Det er helt greit. Du vil kanskje aldri beregne effektiv rente etter at de er ferdig med matematikk på videregående, men det er uansett greit å ha en viss oversikt over hva rente innebærer, siden kreditt er et tema alle møter i hverdagen.

Forenklet formel for effektiv rente

Du kan beregne effektiv rente med en forenklet formel slik:

(1 + nominell rente / antall terminer) ^ antall terminer – 1

Eksempel på beregning med nominell rente på 5% og 12 terminer i året

Vi skriver 5% som 0.05 og setter inn i formelen:

(1+0.05/12)^12 – 1 = 0.0512

Vi kan regne om til prosent igjen ved å gange med 100:

0.0512*100 = 5.12%

La oss si at vi har et termingebyr pa 35 kr. Vi har 12 terminer, sa vi betaler totalt 12*35 kr = 420 kr. Vi kan dele dette pa halvparten av beløpet. Vi låner 100 000 kroner, sa vi får da:

420 kr/50 000 kroner * 100% = 420/50000*100% = 0.84%

Termingebyrene utgjør altså en renteøkning pa 0.84% som vi kan legge til den effektive renten.

Virkningen av etableringsgebyret kommer an på hvor lang tid du bruker på å betale ned lånet. Med et etableringsgebyr på 1000 kroner, som er 1% av vårt lånebeløp på 100 000 kroner.

Fullstendig formel for effektiv rente

Den fullstendige formelen for effektiv rente er mye mer omfattende. Formelen nedenfor har nåverdien av kreditten på den ene siden, og den samlede nåverdien av tilbakebetalinger og kostnader på den andre.

( Σk-lmCk(l+X)-tk)=(Σl-lm’Dl(1+X-sl))

X er årlig effektiv rente

m er det tallet som tilsvarer den siste kredittutnyttelsen

k er det tallet som tilscarer en kredittutnyttelse hvor m < k < 1

Ck er beløpet for kredittutnyttelse k

tk er tidsintervallet i år mellom den første kredittytnyttelse og tidspunktet for hver av de senere kredittutnyttelsene, hvor t1=0

m´er det tallet som tilsvarer siste tilbakebetaling eller betaling av omkostninger

l er det tallet som tilsvarer en tilbakebetaling eller en betaling av omkostninger

Dl er beløpet for en tilbakebetaling eller en betaling av omkostninger

sl er tidsintervallet, uttrykt i år, mellom tidspunktet for første kredittutnuttelse og tidspunktene for hver senere tilbakebetaling/betaling

 

Ligningen som fastsetter den effektive årlige renten (EÅR), sammenstiller den samlede nåverdien av kredittutnyttelsene på årsbasis på den ene siden og den samlede nåverdien av tilbakebetalinger og betalinger av omkostninger på den annen, dvs:

Kilde: St.prp. nr. 63 (2008-2009), FOR 2010-05-07 nr 654: Forskrift om kredittavtaler mv.

Sist oppdatert 24. juli 2018